Vinter-OL 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Current sport.svg Denne artikkelen inneholder informasjon om et pågående eller nylig avsluttet sportsarrangement.
Informasjonen kan være utdatert eller komme til å endres etter hvert som arrangementet skrider fram.
Pyeongchang 2018
De 23. olympiske vinterleker
PyeongChang 2018 Winter Olympics.svg
VertsnasjonSør-Korea Sør-Korea
Deltagernasjoner92
Utøvere2 920 ()
Idretter15
Øvelser102
Åpningsseremoni9. februar
Avslutningsseremoni25. februar
Offisielt åpnet avMoon Jae-in
Ildtenner(e)Kim Yuna
Deltagernes edMo Tae-bum
ÅpningsstadionAlpensia Resort
ForrigeSotsji 2014
NesteBeijing 2022

Vinter-OL 2018 er de 23. olympiske vinterleker. De arrangeres fra 9. til 25. februar 2018 i byen Pyeongchang i Sør-Korea.

Idretter[rediger | rediger kilde]

Som i 2014 konkurreres det i 15 ulike idretter. Fire nye øvelser er lagt til: fellesstart i hurtigløp, big air i snøbrett, mixed curling og lagkonkurranse i alpint. Parallellslalåm snowboard er tatt bort for å gjøre plass til big air.

Tall i parentes viser antall medaljeøvelser innenfor hver gren. «Detaljer» viser øvelsene fordelt på dager.

Deltakelse[rediger | rediger kilde]

Per 13. februar 2017.

Deltakende nasjoner

Medaljer[rediger | rediger kilde]

86 av 86 avsluttede øvelser er oppdatert pr. 22. februar 2018

     Vertsnasjon

 Nr.  Land Gull Sølv Bronse Totalt
1 Flag of Norway.svg Norge (NOR) 13 12 10 35
2 Flag of Germany.svg Tyskland (GER) 13 7 5 25
3 Flag of Canada.svg Canada (CAN) 9 7 8 24
4 Flag of the United States.svg USA (USA) 8 7 6 21
5 Flag of the Netherlands.svg Nederland (NED) 7 6 4 17
6 Flag of Sweden.svg Sverige (SWE) 5 5 0 10
7 Flag of France.svg Frankrike (FRA) 5 4 6 15
8 Flag of Austria.svg Østerrike (AUT) 5 2 6 13
9 Flag of South Korea.svg Sør-Korea (KOR) 4 3 2 9
10 Flag of Switzerland.svg Sveits (SUI) 3 6 2 11
11 Flag of Japan.svg Japan (JPN) 3 5 3 11
12 Flag of Italy.svg Italia (ITA) 3 2 4 9
13 Flag of Belarus.svg Hviterussland (BLR) 2 1 0 3
14 Flag of the People's Republic of China.svg Kina (CHN) 1 6 2 9
15 Flag of the Czech Republic.svg Tsjekkia (CZE) 1 2 3 6
16 Flag of Slovakia.svg Slovakia (SVK) 1 2 0 3
17 Flag of the United Kingdom.svg Storbritannia (GBR) 1 0 3 4
18 Flag of Poland.svg Polen (POL) 1 0 1 2
19 Flag of Hungary.svg Ungarn (HUN) 1 0 0 1
Flag of Ukraine.svg Ukraina (UKR) 1 0 0 1
21 Olympic flag.svg Olympiske utøvere fra Russland (OAR) 0 4 8 12
22 Flag of Australia.svg Australia (AUS) 0 2 1 3
23 Flag of Slovenia.svg Slovenia (SLO) 0 1 0 1
24 Flag of Finland.svg Finland (FIN) 0 0 4 4
25 Flag of Spain.svg Spania (ESP) 0 0 2 2
Flag of New Zealand.svg New Zealand (NZL) 0 0 2 2
27 Flag of Kazakhstan.svg Kasakhstan (KAZ) 0 0 1 1
Flag of Latvia.svg Latvia (LAT) 0 0 1 1
Flag of Liechtenstein.svg Liechtenstein (LIE) 0 0 1 1
Totalt 87 85 87 259

Valg av arrangørby[rediger | rediger kilde]

Åpningsseremonien 9. februar 2018

Den internasjonale olympiske komité tok beslutningen om arrangørsted den 6. juli 2011 på sitt møte i Durban i Sør-Afrika.

Kandidater[rediger | rediger kilde]

I finalerunden deltok tre arrangører:

Pyeongchang tapte med liten margin avstemningen både i 2010 og 2014, men var på ny kandidat for 2018.
München kunne ha blitt første by som har arrangert både vinter-OL og sommer-OL

Pyeongchang fikk flest stemmer etter første stemmerunde.

Avstemningen
By Stemmer 1. runde
Pyeongchang Sør-Korea 63
München Tyskland 25
Annecy Frankrike 7

Søknadsprosess[rediger | rediger kilde]

I Norge var det tre arrangører som konkurrerte om å bli Norges søkerkandidat: Trondheim (søkerkomité: Trondheim 2018), Tromsø (søkerkomité: Tromsø 2018) og Oslo/Lillehammer (søkerkomité: Oslo/Lillehammer 2018). 30. mars 2007 besluttet Idrettsstyret ved Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité at Tromsø skulle bli Norges kandidat.

Avstemningen ble gjort i to runder. Trondheim gikk ikke videre fra første runde, og i andre runde fikk både Tromsø og Oslo/Lillehammer seks stemmer. Idrettspresident Odd-Roar Thorsen avgjorde dermed avstemningen med sin dobbeltstemme, som gikk til Tromsø. Dermed ble det opp til Stortinget om Norge skulle søke OL til Tromsø i 2018. Valget førte til en generell misnøye blant en andel av befolkningen som ikke ønsket et OL i Tromsø.[trenger referanse]

I slutten av september 2008 ble det gjennomført en kontrollrapport av Veritas, som viste at de statlige utgiftene ville bli dobbelt så høye som arrangørene hadde budsjettert. Tromsø 2018 hadde siden Brennpunkt-dokumentaren Bak lukkede dører – spillet om et OL den 19. februar 2008 slitt med lav oppslutning i befolkningen, og kultur- og kirkeminister Trond Giske uttalte at det var opp til idretten å bestemme skjebnen til OL.[trenger referanse] 6. oktober ble det besluttet at NIF skulle trekke søknaden om Tromsø som OL-kandidat, da 9 av 12 representanter i idrettsstyret stemte for å trekke søknaden.

Andre søkerbyer var Zakopane med Kraków, Sanok med Ustrzyki Dolne, Zagórze, Vaduz, Gorenjska, Östersund/Åre, Falun, Jaca, Almaty, Sofia, Stara Planina, München med Garmisch-Partenkirchen og Schönau, Bursa, Santiago og Bsharri.

Den sørkoreanske kandidatbyen til lekene i 2010 og 2014 Pyeongchang ble på ny kandidat til lekene i 2018,[6][7] og ble så tilslutt utpekt til arrangør for lekene i 2018.

Kringkasting[rediger | rediger kilde]

29. juni 2015 annonserte Den internasjonale olympiske komité at Discovery Communications hadde fått tildelt OL-rettighetene i Europa fra 2018 til 2024.[8]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge blir OL-sendingene vist på Discovery Networks Norways kanaler Eurosport og TVNorge. Studiosendingene blir ledet av Carsten Skjelbreid og Anne Sturød fra Pyeongchang, mens Pål Gordon Nilsen og Susanne Furøy Wergeland leder sendingene fra Oslo.[9]

Det blir avholdt OL-kveld fra Sentralen i Oslo med Jon Almaas og Anne Rimmen som programledere, samt stuntreporter Calle Hellevang-Larsen, folkelivsreporter Magnus Devold og flere av Espen Eckbos og Lene Kongsvik Johansens karakterer på plass i Pyeongchang.[10]

Flere grener blir dekket med norske kommentatorer og eksperter:[11][9]

Gren Kommentator(er) Eksperter Reporter
Aking Aking Henrik Jonassen
Alpint Alpint Håkon Bjercke Tom Stiansen
Lasse Kjus
Kjetil André Aamodt
Kenneth Fredheim
Bobsleigh Bobsleigh Henrik Jonassen
Curling Curling Thoralf Hognestad
Rune Steen Hansen
Johan Høstmælingen
Lars Vågberg Vegard Vaagbø
Freestyle Freestyle Jonas Greve
Stig Moen (hopp/kulekjøring)
Andreas Håtveit
Bastian Juell
Gunnhild Toldnes
Hurtigløp på skøyter Hurtigløp på skøyter Arve Fuglum Mikael Flygind Larsen Vegard Vaagbø
Ishockey Ishockey Jørgen Klem
Frode Marti
Anders Blegeberg
Espen «Shampo» Knutsen Vegard Vaagbø
Kombinert Kombinert dekket av samme kommentatorteam som langrenn og skihopping
Kortbaneløp på skøyter Kortbaneløp på skøyter Øystein Ingdahl
Kunstløp Kunstløp Lise Røsto Jensen
Espen Røtterud Runås
Langrenn under Vinter-OL 2018 Langrenn Jan Christian Bjørn Åge Skinstad
Vibeke Skofterud
Tomas Northug
Jonas Bergh-Johnsen
Skeleton Skeleton Henrik Jonassen
Skihopp Skihopping Jørn Sundby Kjetil Strandbråten
Anders Bardal
Jonas Bergh-Johnsen
Skiskyting Skiskyting Asbjørn Myhre Morten Hegle Svendsen
Martin Eng
Ann Kristin Flatland
Kristian Oma
Snøbrett Snøbrett Jonas Greve Helene Olafsen
Gjermund Bråten
Gunnhild Toldnes

Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige blir fjernsynssendningene vist på Discovery Networks Swedens kanaler, mest Kanal 5.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]