Wikipedia:Ukens artikkel/2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ukens artikkel-arkiv for 2004 · 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 · 2013 · 2014 · 2015 · 2016 · 2017 · 2018
Oppdater siden

Uke 1, 2018

Kart over tyskernes erklærte sone for uinnskrenket ubåtkrig fra 1917.

Færøyene under første verdenskrig var nøytrale, som resten av Kongeriket Danmark, men fikk sine forsyningslinjer over Nordsjøen forstyrret av krigshandlingene. Krigen fikk stor innvirkning på det økonomiske og politiske livet på Færøyene, som hadde rundt 20 000 innbyggere.

I 1917 innledet Tyskland sin uinnskrenkede ubåtkrig, som også rammet fisket på Færøybankene. Noen færøyske fartøyer ble senket under krigen, men ingen sjøfolk omkom. I likhet med Island, som også var en del av Kongeriket Danmark, ønsket Færøyene en trygg handelsrute vestover til Amerika. Da over 3 000 færøyinger skrev under på et opprop til den britiske regjeringen om en vestvendt handelsrute i 1917, utløste det en politisk krise i forholdet til Danmark.

Imperienes fall og dannelsen av nye nasjonalstater i Europa etter den første verdenskrig skulle også påvirke Færøyenes statsrettslige stilling og den færøyske selvstyrebevegelse. Les mer …

Uke 2, 2018

Audrey Hepburn; bilde fra 1956

Audrey Hepburn (1929–1993) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv under Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende.

Hepburns gjennombrudd kom med hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespilleren som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967). Les mer …

Uke 3, 2018

Håkon jarl. Illustrasjon til Heimskringla, Christian Krohg, 1899.

Håkon Sigurdsson eller Håkon jarl (935–995) var jarl av Norge og i praksis norsk konge 970–995. Hans regjeringstid falt sammen med ladejarlenes storhetstid i Norge i siste halvdel av 900-tallet. I brytningstida mellom hedendom og kristendom utfordret håløygen Håkon jarl hårfagreættas hegemoni som Norges fremste høvdingætt, og for en periode vippet makten mellom de hedenske håløygene og de kristne ynglingene.

Håkon startet sin karriere med å hevne drapet på sin far ved å ta livet av sin onkel Grjotgard. Ved hjelp av intriger, maktspill og allianse med danskekongen fikk han satt sine norske rivaler til kongemakten i Norge ut av spill. På tross av at han formelt var underlagt dansk overhøyhet, opptrådte han som en selvstendig hersker i Norge. Sagaene og samtidige skaldedikt gir fyldige beskrivelser av jarlen, og han framstår ifølge sagaverket Ågrip fra 1190-årene nærmest som den ultimate vikinghøvdingen: «Håkon jarl var den vakraste mann å sjå, ikkje høg, men vørdeleg, og han var uvanleg klok.» Han framsto som en uslåelig militærstrateg som både slo den tysk-romerske keiser Otto II ved Danevirke i 970-årene og jomsvikingene i slaget ved Hjørungavåg i 980-årene. Les mer …

Uke 4, 2018

Månen i forgrunnen; bak vises planetene i vårt solsystem

Liste over sfæriske objekter i solsystemet omfatter himmellegemer i solsystemet som har oppnådd hydrostatisk likevekt; dvs at det er stort nok til at tyngdekraften gir det en avrundet (ellipsoidisk) form.

Det største objektet i solsystemet er solen. En planet er et legeme med hydrostatisk likevekt som går i en bane rundt solen eller en annen stjerne, og som også har «ryddet» nabolaget rundt sin egen bane. En planet kontrollerer objekter som går i bane i dens nærhet, og er ikke en del av en populasjon. Ifølge denne definisjonen finnes det åtte planeter i solsystemet.

IAUs definisjon innbefatter også en egen klasse kalt dvergplaneter. De er objekter med planetmasse som kretser rundt solen. Ulikt planeter tilhører de en populasjon, og har ikke «ryddet» sitt nabolag. Det finnes fem offisielle dvergplaneter i solsystemet. I tillegg er 19 kjente naturlige satellitter massive nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt. De roterer ikke rundt solen, og er derfor per definisjon verken planeter eller dvergplaneter. Les mer …

Uke 5, 2018

Ole Wilhelm Lund som oberstløitnant før 1875; fra Nansens bildearkiv

Ole Wilhelm Lund (1848–1915) var en norsk offiser og ingeniør, best kjent for den første utstikkingen av trasé for Bergensbanens høyfjellsstrekning, bygging av Ofotbanen og Sulitjelmabanen, samt en rekke andre jernbaneprosjekter. Et annet prosjekt han ledet, og som i samtiden ble sett på som et storverk, var utskipningskaien for jernmalm i Narvik.

Lund forlot forsvaret som oberstløytnant, for å fortsette i det sivile med arbeidsledelse og bygging av infrastruktur. Han var engasjert i en rekke anlegg knyttet til jernbane, vannkraftutbygging, kaibygging og andre felter. Blant annet så han på muligheten for å bygge en jernbane fra Mexico by til Stillehavet. Les mer …

Uke 6, 2018

Elsa Laula Renberg høsten 1916

Elsa Laula Renberg (1877–1931) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904.

Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Les mer …

Uke 7, 2018

Mozart var aktiv innen utviklingen av konserten og operaen.

Klassisismen er en epoke innen europeisk musikk som strekker seg omtrent fra 1750 til 1830.

Perioden 1770–1810 var dominert av musikken i Wien, der komponister som Haydn, Mozart og Beethoven var de viktigste. Denne perioden har gitt opphav til navn som wienerklassisismen og den første wienerskole.

Klassisismen var formgivende innen opera, symfonier, sonater og strykekvartetter. Klassisismen handlet i stor grad om å bytte ut barokkens polyfoni (flere melodier i samspill) med homofoni (en dominerende melodi med støtte fra andre instrumenter) og enklere musikkretninger. Barokkens grep ble ikke helt glemt, og flere komponister benyttet seg av både kontrapunkt og fuger gjennom sine komposisjoner. Klassisismen var også påvirket av nyvinninger i instrumenter og orkestre. Nye eller sterkt forbedrede instrumenter som piano, waldhorn, fagott, tverrfløyte og klarinett, ga større muligheter til å lage musikk og det ble også enklere å benytte seg av gradering av dynamikken. Les mer …

Uke 8, 2018

Storfavoritten Kim Yu-na tok Sør-Koreas første OL-gull i kunstløp.

Sør-Koreas innsats i Vinter-OL 2010 omfattet 42 deltakere; 23 menn og 19 kvinner. Landet tok 6 gull, 6 sølv og 2 bronsjemedaljer.

Til og med Vinter-OL i 2010 har landets vinteridrettsutøvere vunnet tilsammen 45 medaljer, det aller meste fra kortbaneløp. I denne idretten har landet vært dominerende siden idretten ble tatt med i det offisielle OL-programmet i OL i 1992.

Sør-Korea deltok for første gang i de olympiske vinterleker i 1948 og har siden deltatt i alle, med unntak av 1952. Les mer…

Uke 9, 2018

Harmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme.

Harmy's Despecialized Edition (eller Star Wars: Despecialized) er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien, og er satt sammen av en gruppe fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček.

Den originale Star Wars-trilogien ble vist på kino mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener.

Harmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 startet han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Les mer …

Uke 10, 2018

Camilla Wergeland malt av Johan Gørbitz 1939

Camilla Collett (1813–1895) var en norsk forfatter og og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér og foregangskvinne.

Hun er best kjent for sin ene roman, Amtmandens Døtre (1854–1855), som drøfter kjærlighetsekteskap kontra fornuftsekteskap, og viser hvilke begrensede muligheter kvinner har til å bli lykkelige i ekteskapet. Colletts artikler, reisebrev og essay ble utgitt i seks bøker fra 1868 til 1885 og utgjør hovedtyngden av forfatterskapet. Et hovedtema i hennes sakprosatekster er kvinnens begrensede stilling i historien, i litteraturen og i samfunnet.

Collett skrev også erindringsboken I de lange Nætter (1862) om sin egen familie. Faren Nicolai Wergeland var prest og eidsvollsmann, og forfatteren Henrik Wergeland var hennes bror. Les mer …

Uke 11, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 11, 2018

Uke 12, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 12, 2018

Uke 13, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 13, 2018

Uke 14, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 14, 2018

Uke 15, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 15, 2018

Uke 16, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 16, 2018

Uke 17, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 17, 2018

Uke 18, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 18, 2018

Uke 19, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 19, 2018

Uke 20, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 20, 2018

Uke 21, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 21, 2018

Uke 22, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 22, 2018

Uke 23, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 23, 2018

Uke 24, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 24, 2018

Uke 25, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 25, 2018

Uke 26, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 26, 2018

Uke 27, 2018

Hva med noe lett og sommerlig: Sagelva? Spesielt fordi ikke noen norsk elv har fått AA-status. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 23:04 (CET)

Uke 28, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 28, 2018

Uke 29, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 29, 2018

Uke 30, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 30, 2018

Uke 31, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 31, 2018

Uke 32, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 32, 2018

Uke 33, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 33, 2018

Uke 34, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 34, 2018

Uke 35, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 35, 2018

Uke 36, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 36, 2018

Uke 37, 2018

Den 13. september er det 180 år siden Moritz Hermann von Jacobi demonstrerte verdens første funksjonelle elektriske motor. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 22:58 (CET)

Uke 38, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 38, 2018

Uke 39, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 39, 2018

Uke 40, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 40, 2018

Uke 41, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 41, 2018

Uke 42, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 42, 2018

Uke 43, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 43, 2018

Uke 44, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 44, 2018

Uke 45, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 45, 2018

Uke 46, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 46, 2018

Uke 47, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 47, 2018

Uke 48, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 48, 2018

Uke 49, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 49, 2018

Uke 50, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 50, 2018

Uke 51, 2018

Verdens første atomreaktor ble testet omtrent på denne tiden i 1951. Foreslår derfor Kjernekraft for forsiden. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 22:52 (CET)

Uke 52, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 52, 2018